ZEROMANCER - Stavanger

Folken

Etter et par års permisjon fra E-T følte jeg endelig det var på tide å ta pennen fatt igjen. Jeg valgte å starte forsiktig med Theatre of Tragedy og Zeromancer på Folken i Stavanger. To band jeg ikke har det store forholdet til, derfor overskriften "stemningsrapport"

Folken har en god ramme rundt sine konserter og en ting Oslo i alt for stor grad mangler: Punktlighet!

Jeg har aldri helt forstått hvorfor konserter så alt for ofte starter flere timer etter annonsert oppstart,(jo da, jeg tar den; lokke folk inn i lokalet tidligst mulig så de kan kjøpe masse dyr drikke i påvente av konserten) men nok om det.

Klokken ti gikk det lokale bandet Theatre of Tragedy på scenen og allerede var det (for meg) et overraskende godt oppmøte. ToT var med og satte standaren for hvordan gothisk metal med kvinnelig/mannlig vokal skulle høres ut på nittitallet og Aégis står fortsatt som et av de beste norske album gjennom tidene på min liste. Dessverre begynte de å rote det til med påvirkning fra  industriell rock på albumet etter og der skilte vi våre veier. ToT hadde fått romslige 45 minutter til å varme opp de fremmøtte og de første låtene fungerte fint stilmessig og jeg begynte å lure på om jeg hadde gitt opp bandet for tidlig, muligens var det på tide å høre gjennom de fire nyeste albumene på ny i tilfelle jeg hadde gått glipp av noe spennende? Når de slo til med Cassandra fikk jeg føle på kroppen hvor stemningsfullt og melankolsk dette bandet virkelig kan være. Sceneopptreden til bandet, eller rettere sagt mangelen på sådan kler denne låten perfekt, men blir dessverre litt for passivt for deres mer moderne, industrielle låter. Savnet av Liv Kristine på vokal var så godt som fraværende og Nells stemmeprakt kler låtene bra, dessverre var Raymonds vokal alt for monoton og raspende, variasjonen fra skivene uteble og ødela litt av opplevelsen. Som avslutning fikk vi en godbit i form av Der Tanz Der Scatten, en låt Raimond informerte om at de ikke hadde fremført på ti år. Siden låten er et av høydepunktene på Velvet Darknes They Fear er det bare å takke for denne spennende avslutningen.

Når vi først er inne på avslutning må det nevnes at ToT tidligere i uken ble enige om å oppløse bandet etter 17 år grunnet problemer med å kombinere bandets interesser med forpliktelser i det voksne liv. Avskjedskonsert holdes på Folken 2. oktober og dette blir forhåpentligvis en bittersøt kveld med mange gamle perler.

Etter en god røykepause var Zeromancer klare til å glede sine fans i en ganske så fullsatt studentsal. Zeromancer reiste seg fra asken til Seigmen, for mer info bruk Google eller spør en venn som kjenner sin musikkhistorie.

At bandet har gode musikere og har stor trygghet merkes kjapt når de drar i gang første låt. På skive har disse gutta til gode å overbevise meg om at jeg bør bytte inn pønk og dømetall med industriell rock, men jeg innrømmer glatt at de kjører et show det er lett å la seg rive med av. Mye av grunnen er at Alex er en meget god, trygg og utagerende vokalist, men det gikk kjapt opp for meg at låtene deres fungerer mye bedre live enn ut av en høytaler hjemme eller på bussen. Industriell rock i retning Rammstein møter Nine Inch Nails ispedd en dose naiv Marilyn Manson uten evnen til å provosere fenger ikke denne karen. Live derimot skal jeg nok kunne ta turen igjen hvis de kommer til disse trakter. For meg som ikke kjenner materialet så godt var det ikke så lett å bli revet med og jeg inntok rollen som passiv tilskuer bakerst i salen. Konserter blir som kjent bedre jo nærmere utøverne man kommer, og adrenalinet pumper ikke akkurat når man står edru bakerst i en konsertsal og hører låter man knapt nok kjenner. Likevel ble dette en fin kveld, ToT spilte jo Cassandra og Z ga meg motivasjon til å sjekke ut skiven deres en gang til.

Kveldens høydepunkt kom uventet fra baren der det brøt ut allsang. Når Zeromanzer dro i gang Photographic som siste låt brøt det ut allsang fra bakerste rekke; to vers av Abbas Mamma Mia rakk de før Alex kom inn på vokal. Vakkert

Zzyzx står jeg likevel glatt over siden dette tydeligvis var den offisielle "boikott Warner music group"- kvelden og bandet ikke spilte en eneste låt fra sitt tredje album!

De spilte derimot:

2.6.25

Industrypeople

Doppelgänger I love you

Crome bitch

Murder sound

V

Need you like a drug

The Pygmalion effect

The death of romance

Clone your lover

Mint

Sinners international

My little tragedy

Revengefuck

Ammonite

The hate alphabet

- - -

It sounds like love (but it looks like sex)

Houses of cards

Doctor online

- - -

Photographic

Andre omtaler: