Søkeord:   


19.11.2018

MIDGARBLOT 2018 - Del I

Anmeldt av Silje Storm Drabitius

cdc69ea588a735ecd35d52b28369051f.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

 
Midgardsblot 2018

Del 1

Noen ganger skjer det ting i livet som forsinker det meste, her skjedde det mange sånne ting på rad, så her ganske sent, kommer altså her en stemningsrapport og anmeldelse av Midgardsblot 2018.

Borrehaugene og Midgardsenteret er et helt spesielt sted, det merker en med engang.
De urgamle krokete trærne, de store grønne bratte slettene, med noen hauger de i midten, for så å i en flat skog, med høye tette trær.
 Så i enden av skogen, etter en liten gresslette overtar en hvit sandstrand med utsikt mot havet og horisonten.
I de grasdekte haugene i midten, ligger en av det skjulte vikinggraver og og minner fra en helt annen tid.
Det finnes nettopp bare dette stedet som er akkurat sånn der på Borre.
Landskapet er sammensatt av veldig forskjellige elementer,det er Midgardsblot også.
Kanskje ikke fullt så vakkert, men sammensetningen, som på en merkelig måte passer sammen og blir til en fin helhet.
Den klassiske svartmetallen, kunst rock, neo rock og folkemusikk. En vikingleir, viking kamper, metal yoga og tatoveringstelt, helstekt gris og veganburger.
Det var folk med liksminke, i sportsklær, med metall uniformen klar med battle vest og nagler, mye folk i vikingkjortler. Det er mest voksne,
men også noen barn innom, de snakker mange språk ,veldig mange har reist langt for å komme dit.
Både vikinger, festival og blot er ting som ofte kan bli litt sånn påtatt. Det som slår meg med dette opplegget her, er at det har bakkekontakt med rom for alt sammen.
Det uten at det blir noe show, det blir en naturlig synergi mellom alt de veldig forskjellige elementene.
Sommerfestivaler blir lett overfladisk allsang og mye drikke, banda blir litt underordna, sånt ble ikke påtrengende her.
Vikingene blir ikke til et kostyme show og det blir en gyllen mulighet for folk til å sjekke ut liv og tradisjoner fra helt andre tider, men det føltes ikke fanatisk eller påtatt.
Dette er en festival uten noe særlig bunadspoliti, det vil si at du kan kjøre ditt eget løp i klesveien i forhold egne preferanser, vikingklær, battle vest, nagler, kilt, eller bare ha på deg det du vil.


Til tross sin unge alder, har festivalen hatt masse band innen metal sjangeren,som jeg virkelig gjerne skulle ha sett akkurat der,
De har jo og i en viss grad hatt folkemusikk og neofolk ,men i år hadde de mere av det,de har begynt å samarbeide med Folkelarm.

Folkelarm kan sammenlignes med Bylarm og Bylarm Black ,men konsentrerer seg om folkemusikk.Det har base på Riksscenen og arrangeres faktisk snart 8- 11 november, anbefaler å sjekke det ut!

Som barn vokste jeg opp med all verdens folkemusikk. Jeg har aldri vært noe sjangertro person og liker mye forskjellig. Bra musikk finnes i de fleste sjangre. Men personlig mener jeg at det er det lite som slår det å stå litt for tett på en scene med tung bass, doble basstrommer, fete gitarriff og særlig den djupe brølende metal vokalen som har en ekstra plass i hjertet!

Med dette utgangspunktet tenkte jeg at Midgardsblot være en festival for meg.
Jeg har hatt lyst til å dra dit siden det startet i 2015. Jeg var riktignok innom en kveld for to år siden, men en blanding av styrtregn og stigende feber, fikk jeg kun med meg Wardruna.
Motvillig, men totalt nødvendig, måtte jeg pakke sammen det søkkvåte teltet og dra hjem igjen.
Den konserten med Wardruna var veldig bra og det var veldig trist å gi seg! Så den gangen regnes ikke helt med!
Utendørs festivaler er sårbare greier sånn, men når det funker, så er det ofte ekstra fint!
Jeg ville tilbake og i år fikk jeg endelig muligheten.
Mange omstendigheter gjorde at jeg først fikk kommet på fredag.

73535e9048f50f0b80c3b6415e4e3d90.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Metal og folkemusikk side om side.

Så altså, fredagen kom jeg meg endelig til Borre. De ble litt startvansker der også, så jeg rakk ikke det første jeg hadde gleda meg til, folkemusikeren Sigrid Jore og faren hennes Kjetil som spilte i Gildehallen. At de var en del av programmet var en bra overraskelse.
 Ikke bare at de var folkemusikere, men at i min forrige jobb, var jeg med på å gi ut to CD-er med henne.
 Den første var soloprosjekt, som faktisk heter «en etter far», nå hadde hun altså med faren sin.
De spiller tradisjonell folkemusikk fra Setesdal .
Like etter solo CD hun gav hun også ut en CD gruppe med gruppa hennes ,Raabygg.
Jeg rakk akkurat å hilse på dem på inne i Gildehallen.Til tross mye forskjellige folk og klær ,var det kun to i setesdalsbunad på stedet...

I forkant av festivalen da Midgardsblot begynte bandslipp,så jeg til min store overraskelse flere og flere band jeg ikke hadde forventa meg.
Som et barn som mer eller mindre har vokst opp på landskappleiker, ikke helt frivillig, men heller ikke motvillig,var dette ganske surialt!.
Hæ, de svenske folk rock / neofolkgruppa Garmarna side om side med Årabrot, Dimmu Borgir og Rotting Christ!
Da jeg var liten,var dette to ganske splitta og separate verdener, det var ikke så stuerent å like kveding blant metalfolk eller metall i folkemusikkmiljøet .
Det har jo skjedd en gradvis endring, men så likestilt som på årets Midgardsblot er nytt og veldig bra interssant for meg.De samarbeidet med Folkelarm, det var vellykka .

88c0900eb0bb2a9687cfdfa9195f056b.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Å oppdage sin egen kulturarv

For noen år siden endte jeg opp å redde og drive et plateselskap sammen med moren min, sånn over natta. Faren min hadde drevet det i 15 år, da han ble akutt syk,var det gitt ut rundt 90 album og long boxer.
Jeg hadde jo kun fulgt det fra sidelinja,noe helt annet var å drive det.
Labelen EMCD gir ut folkemusikk fra hele verden, men hovedvekt på Norden .
Jeg kan jo endel om folkemusikk, men musikkmessig hadde jeg jo absolutt mest erfaring fra helt andre musikksjangre ..
Det var en bratt læringskurve og heftig, men interessant og lærerikt!

Det jeg etterhvert la merke til, var nettopp det økende nye publikum, nettopp fra metalmiljøet , mange av de som dukker opp på Midgardsblot nå.
Interessen for norsk folkemusikk og tradisjoner og norsk kulturarv, økte veldig, særlig etter at Wardruna kom på banen.
De var midt imellom, med bakgrunn fra metal verden og med en grunnlag i nordiske førkristne musikktradisjoner. Så kom blant annet Vikings,TV serien, med musikken til Wardruna som var med i serien. Dette er jo en skikkelig forenkling av hvordan det skjedde, men i hovedtrekk sånn det var for mange .
Jeg så klart at dette gjorde noe helt nytt folkemusikken og interessen for nordisk kulturarv inn og utland.
I tillegg så er det jo også en naturlig knytning mot norsk svartmetall og norske sagn/myter og eventyr og norsk kulturhistorie fra før kristen tid.
Så når utenlandske metalfolk ser mot norge og norden, kan det se ut som det er lettere for den norske metalfolk å gjenopptagelse sin egen kulturarv.
 Ofte skal folks kulturtradisjoner oppdages av noen andre enn de som har den, da blir de ofte mere interessant på hjemmebane også.
Jeg så det veldig tydelig da jeg var på bransjemesser med EMCD i utlandet, at norsk folkemusikk og norsk metal, særlig svartmetall, var noe mye mere eksotisk for de som ikke var med i den norske delegasjonen.

Vi solgte for eksempel, ofte flere cder med norsk og nordisk folkemusikk til Japan, Usa, tyskland enn til norske platebutikker,de få som er igjen da...
Men i år skjedde altså endelig dette, på Midgardsblot,det jeg prøvde på det siste året i plateselskapet.
Folkelarm og Midgardsblot gjorde alvor av samarbeidet på Midgardsblot i år og møtte det økende publikummet med interesse for både metall og folkemusikk, fra inn og særlig utland.
En liten snål oppdagelse på fredagen på Midgardsblot ,ble det uvanlige folkemusikkinstrumentet dreie lyre brukt 5 ganger..De ble brukt av band i forskjellige kategorier og også på utradisjonelt vis det var nytt!
 
a65412c7bbc6916fbb3d7f15ddb67310.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Om å holde en voksende festival autentisk, på en gravhaug uten å bli kommers.

Den første festivalen jeg kan huske jeg var på ,var en folk rock festival i Irland som 6 åring.
Der leide noen rike amerikanere, en hel landsby og noen store jorder, en gang i året.
Etter å ha sett film fra Woodstock,så kjennes det naturlig å sammenligne med, i mini format da.
Husker mye rart fra den turen, særlig hvordan folk i nabolaget ikke likte det! Et minne jeg fortsatt har klart for meg, er den gamle mannen, som sota seg til i ansiktet for å skremme turistene.
Det var med andre ord ikke på lokalmiljøets premisser. Og stedet var ganske ubrukelig til annet i lang tid etterpå .

Dette skjer lett, særlig når festivaler vokser seg store og profitten tar overhånd .
Sånn jeg oppfattet Midgardsblot, har de klart å beholde autensiteten og lage festivalen på det spesielle områdets premisser ,det er fantastisk godt jobba.
Da jeg var innom for 2 år siden, hadde festivalen en svakhet mellom campingområdet og festivalområdet, som var et stort mørkt ødeland,på natta.
Mangel på lys og vakter, gjorde dette at flere ikke følte seg trygge.I år hadde de løst dette veldig fint!
Det var ikke et flombelyst område, men smart lyssatt ,så du fortsatt var en opplevelse,men med følelse av trygghet av å finne veien og ikke snuble alene i mørket.Dette er detaljer ,men også en indikasjon på måten de jobber på.

Mat og sånt!

Det var et veldig bra utvalg av mat og drikke, til og med for en som vanligvis må ha med medbrakt eller dra et annet sted for å spise.
Som vegetarianer, på glutenfri kost,det var stort sett ikke noe vanskelig i matbodene. Snakket med ei som spiser mest kjøtt, høy proteinkost, hun fikk også spist seg mett, det er imponerende!
Det var nemlig tett program,så greit å ha alt innen rekkevidde.

Scenene og parallelle arrangement.

Det var to utescener, i tillegg til Gildehallen.
I år var det også konferanse og foredrag på Midgardssenteret.
Komfetansensen startet en dag før, men ellers var det ganske sammenhengende program fra midt på dagen. Det var ofte to parallelle arrangert gående samtidig, og det var ikke mye pauser mellom ting, jeg synes det var for få!
Det var mye som henvendte seg til forskjellig interesser og folk,men mange av ting som foregikk, skulle jeg gjerne hatt en dobbeltgjenger, så jeg fikk med meg mer!
Noen av banda spilte flere dager,det hjalp litt på.
En ting som funka dårlig ,var at Viking leiren, lå også tett innpå lille scena,de kjørte ofte sitt eget løp,så musikken fra viking leiren hørtes godt under stille partier på lille scena.Det funka dårlig for de roligste artistene.
Jeg gikk glipp av mye,det skjedde noe hele tida,så jeg valgte å fokusere mest på musikken.
 
71ec06b92d699783847707acc5233af6.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Musikken
Disse fikk jeg med meg:
Apocalypse Orchestra,Kaunan,Garmarna, Nexion, Rotting Christ, Nytt Land,Runahild,Dimmu Borgir
Folket Bortafor Nordavinden,Folket bortafor Nordavinden med
Runahild, Vanvidd, Saor, Hamferd, Darkher, Ensiferum, Einar Selvik, Årabrot, Watain og
Avsluttningssermonien

Favoritter under årets festival
Årabrot, Watain,Nexion, Darkher, Rotting Christ, Nytt Land og Folket bortafor nordavinden, Runahild og Einar Selvik og ikke minst avsluttningssermonien.
Til tross for at jeg fikk med meg alt,ble det mange band ,jeg starter med favorittene mine.Jeg så mange band var bra og leverte kjempebra konserter,men som bare ikke appellerte til meg.Sånn er det jo uansett!

Nye oppdagelser og nye favoritter

Nexion
En av festivalens store overraskelse og høydepunkt var det islandske Black/Death Metal bandet Nexion.
De er forholdsvis færske, ble danna for to år side og har gitt et album.
I den sterke kveldssola, ante jeg lite om hva jeg hadde i vente. Og der dro de i gang en vanvittig konsert, absolutt en av de beste under festivalen.
Jeg tror ikke jeg var alene om å oppdage dette bandet, det ble fullerer og fullere ved lille scena.
De var også ekstremt sterke på scena og som personligheter, særlig vokalisten Josh Rood.
Med et blikk og en scene styrke som minnet om Gaahls, en sjeldent sterk vokal hadde han også!
Hele gjengen spilte ekstremt tight og imponerte med synkronisert headbanging!Dette er et band jeg tror vil bli store om de holdt sammen.
Så tidvis blenda av kveldssola, klarte de faktisk å levere ikke bare en av de beste, men også mørkeste og brutale konserten på blotet, uten en dråpe blod.
Sjekk ut Nexion!
10/10
 
a708a94fa31d7cb11c7dbe8be6159024.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

 
Darkher
En magisk og trollbindende opplevelse. Det ble en ny og fantastisk oppdagelse av de sjeldne.
Jeg kjente ikke til bandet fra før, men fra første tone,ble jeg fort klar over, at her har jeg en ny favoritt!
Det som også skjedde, som bare har skjedd noen få ganger det siste året,at jeg virkelig følte at dette måtte ikke forstyrres!
Her kommer det noe helt magisk og her flyr fotografene i flokk og ødelegger!
Dette er oftest et tegn på at jeg virkelig liker bandet. For kamera sto på lydløs og jeg var ganske diskret, tror jeg da, men samlet sett var vi var vi jo mange fotografer.
De andre gangene jeg har kjent på dette er med Årabrot, særlig Speciale utgaven av Årabrot, Sleep, High on Fire, Golden Core, Vanhelgd,One Head,One Tail, Susanne Sundfør og Spectral Voice.
Så utifra bandenes lydnivå, sjanger og proffhet,er det altså ingen annen logikk i dette,fikk i tillegg et snev av følelsen, på Judas Priest i Oslo Spektrum.
Darkher er en britisk duo,Jayn H,er vokalist og gitarist og protagonist i bandet. Med en helt vanvittig vokal, klokkeklar, mørk, lys og sår stemme.Musikken ellers var litt dark ambient, med gotisk preg og med vanvittig kule doom riff og de dro oss med på en magisk reise.
Ikke helt sammenlignbart med så mye men Chelsea wolfe, samt Triora de Lore, en irsk folkesanger fra 70 tallet , i stemmeklarhet.
Så blendet av sola, kledd i svart og med Jayn H. veldige lange røde hår som skinte i sola ,klarte Darkher å trollbinde oss inn i et mørkt og magisk lydlandskap og det var fantastisk!
Sjekk dem ut!
10/10

Nytt Land
Et veldig interessant band!Bandet skriver på siden sin at de spiller akustisk ritual metal,med stor inspirasjon fra mongolsk strupesang, islandske sagaer og klassisk norsk black metal .Trioen sto det i sola,med fargelinser,så de fikk hvite og svarte øyne.Særlig vokalisten hadde lagt an til et mytisk utsende.De var også noe med stemmen til begge vokalistene,noe magisk og eget.
Det var et veldig enkelt oppsett på scenen ellers,det var dagen,ikke lett å fremstå helt troverdig i sånt sceneantrekk,men det klarte de i aller høyeste grad!
De satte flere i en slags musikalsk transe,de spilte tight og overbevisende .Dette er et band jeg har hørt mye på i etterkant av blotett og anbefaler dem veldig!
9/10

Watain:
Watain var også et merkelig hull i metalnerdinga mi.I ettertid kan jeg virkelig ikke fatte at jeg ikke har fått med meg dem heller!
Der gikk det jo rykter på forhånd om hvor mye blod og flammer det skulle bli.
Hadde skaffet meg en pose til kamera,samt regncape sånn i tilfelle, men fordi jeg måtte se hele Årabrot konserten,så det ble dessverre liggende igjen et annet sted.
Og etter kamera tullet jeg desverre hadde på Dimmu Borgir,var det bare komme seg i piten og være klar.
De var lørdagens høydepunkt på programmet for svært mange,så ganske så fullt rundt ved store scenen .
Det var takk og lov litt færre fotografer i piten enn på Dimmu Borgir, kvelden før.
Ikke noe umiddelbar brannfare, med pyro foran oss, denne kvelden. Men alle vi visste at noe kom til å skje og påvirke oss helt i front.
eda39b90f58049897f5bf44effc62cc1.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Stemningen og publikum var litt mørkere enn på samme tid kvelden før. Ikke så mye smil og mobiler heller, egentlig litt fint.
Det er egentlig noe som er litt bra,et elementer av fare og konfrontasjon, fordi om folk flest gjerne unngår det. Det er faktisk snakk om svartmetall banda blir vel lei, men det er vel mest de som ikke har noe mer mening med det en scenisk uttrykk /pynt.
Watain legger mye mere i det og det er alvor.
Der Dimmu Borgir har fanskare, har Watain disipler.
Det er er faktisk med å observere publikummet i front før de ulike konsertene.De gir gjerne en indikasjon på hva som venter.De var helt klart mange disipler den kvelden!
De begynte å spille, her var det også mye som ved første øyekast var rekvisitter men,scenen er fylt med flammer, liksminka artister .
Jeg opplevde fort at det var det ikke.Vi var del av noe annet,en seremoni og en slags performance og at alle elementene forsterka helheten,scene uttrykket og musikken.
Det var ikke noe show, men bar preg av nettopp de de ville uttrykke,et rituale og seremoni
Det hadde mening med flammer og blod.Det var ikke bare pynt, det var deler av en seremonien.
Der, før jeg fikk hoppet unna, kastet vokalisten Erik Danielson en bolle blod ut fra scena.
Jeg var ikke rask nok og førstereis på Watain, så i tillegg til blod på kamera og klær,fikk jeg en god klatt seig guffe i øye.
Blod eller fake blod, kult var det ikke og mista litt fokus da.
Ganske komisk, at den utskremte journalisten /fotografen fra Eternal Terror drar på blot, er redd for å få blod på seg og har vært veggis i 40 år..
Det så forøvrig ut til å plage flere på første rad også,den blodynkinga.
Men etter litt øyeskylling ,gikk jeg opp på haugen ved scenen,for å betrakte det hele fra utkikkspunktet .Stemningen foran scenen var elektrisk og moshpit virvelen var stor, ja kanskje større og mer voldsom enn dagen før .
En fantastisk konsert synes jeg og de hold balansen mellom et heftig scenisk uttrykk og musikken.
10/10

0169009fd7c99f3cd2ac84eae7fb8b8b.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius


Rotting Christ
Det er mange band jeg sikkert burde ha hørt før, Rotting Christ er en av dem.
Det greske Black metal/ gothic metal starta i Hellas allerede på slutten av 1980 tallet.
Det er en nok kjent for veldig mange lesere, jeg har bare sånne ulogiske hull i mange sjangere.
Det som er veldig fint da, er nettopp å oppdage band som har gitt ut så mye bra at man kan nerde meg gjennom en haug med album i etterkant!
Sånn ble det med Rotting Christ!
Sola var i ferd med å gå ned, det var mere folk samla på området rundt scena, her var folk klare.
Uten noe særlig fjas og mere ekstra, enn røyk og lys,starta de,her kom et brutalt og scenevant dro et forbausende bra konsert for min del,sola gikk ned og det kokte i publikum.
Etter foto på de tre første låtene,stilte jeg meg oppe på haugen på sida av scenen,for å betrakte det hele på litt avstand. Det bygde seg opp en fet moshpit som ble til en økende virvel i midten av publikummet foran scena.Været var fint, bjørketrærne på siden av scenen var lyssatt, et kjennetegn på at det er nettopp her på Borre en er.
I andre retninga var Gildehallen ,en nydelig kopi av de spesielle gamle byggetradisjoner fra en svunnen tid .Det var virkelig et fint øyeblikk der Rotting Christ overrasket meg med en av fredagens beste konserter.
9/10



Avsluttningsermonien
Det hadde vært en heftig,men bra dag,det var allerede blitt over midnatt når Watain var ferdig!
Som fotograf var det ikke så mye rom og tid til verken mat eller drikke.
Mellom konsertene,var det stort sett bare å dra innom presse teltet laste inn bilder, lade batterier og løpe videre. Så etter Watain kom jeg på at nå var det på tide med mat ,kaffe og en øl.
Natta var ennå ung og det gjensto to ting før det var ferdig,plateslippet til Folket bortenfor nordavinden og avsluttningsermonien .
Plateslippet i Gildehallen var smekkfullt,så da ble det endelig ei pause ,fordi om jeg gjerne skulle vært der inne!

Jeg spiste og ventet,stemninga var fortsatt høy i festivalområdet,fordi om det meste var ferdig og Gildehallen var full.
Jeg begynte å kjenne på en lang og intens dag,men så fikk jeg et glimt av hovedperson i avsluttningssermonien Mathilde Björkne, i kostyme ,da skjønte jeg at det bare var å bli!
Jeg ble sittende å vente i presseteltet for å samle litt krefter.
En annen fotograf gjorde meg oppmerksom på at området foran lille scena var rydda og at det var kommet en figur/skulptur foran scena.
Jeg ble med henne ut for å vente, vi spekulerte litt sammen på hva som skulle skje med skulpturen.
Det hadde vært bålforbud inntil da, så jeg fikk assosiasjoner til avslutningen på Burningman i Nevada ørkenen i California.
Der avholdes en festival hvert år,med kunst,musikk osv,de bygger også flere svære skulpturer,som brennes ned som et avsluttninga rituale.
Dette var jo bare en teori,så kom praksis,det viste seg å være fravær av flammer.
Snart kom et opptog mot oss,plutselig myldret det av folk og fotografer.
I front kom Mathilda Björkne mot oss som et mytisk vesen.Med horn,sminke og en lang hvit kjole,rundt seg hadde hun en gjeng med hjelpere,ikledd svarte kapper og hvit og smart sminke,de bar lykter,med seg hadde hun også en på tromme. Jeg overlater resten til bildene som følger med,for å beskrive dette kan godt gi et helt feil inntrykk.
Det neste som skjedde var at hovedpersonen tar en kniv og spretter opp magen på figuren/skulpturen som forestiller en skikkelse, dekket av gress.Under holder hun en bolle,det renner ut blod/rød ned i bollen. Så begynner hun å grave/rive innholdet av «magen» dens.Det som ser ut som sener eller /tråder / tarmer kommer ut og glinset i lyset fra lyskasterne rundt!
Hjelperne begynner å dra i rådene de også og få boller med blod ettersom de fylles opp.
Mathildes /vesenets hvite kjole dekkes av blod,
 
c33a1169accc0ab380bc7c0a9f18bb31.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

 
Som billedkunstner har jeg sett mye performance,det er veldig ofte små detaljer som skal til for om det blir bra eller dårlig.
Etterhvert begynte de å gå rundt i publikum og tegne på dem med blodet, stemninga ble spent. Det var ganske mørkt og uoversiktlig ,bortsett fra ved lyskasterne.
Mathilda roper i mørket at vi skal gå ned å takke forfedrene for blotet.
Hun og medhjelperne leder an, de bærer lyktene.Folk følger på,først på en opplyst gangvei,ved Midgardsenteret begynner det å bli mørkere,folk slutter å snakke.
Det senker seg et alvor ved tausheten til Mathilda og gjengen,det er bekmørkt,vi ledes an av en gjeng med offerblod.
Det var bekmørkt da vi gikk nedover mot vikinggravene.
Det var en et langt opptog,vi ble stående ved bunnen av gravhaugene .
Mathilda og dennes hjelpere gikk opp på toppen,de var såvidt synlig i lyset fra lyktene ,hun takket forfedrene for blotet og kom ned igjen.
Hun ropte at så vi skulle feire ved gå ned til stranda og ilden.Folk er fortsatt ganske stille ,over oss er er de gamle krokete trærne og himmelen er dekket av stjerner,som i tillegg til lyktene er det eneste lyset.Stemningen var magisk !
Ned på stranda lyser et bål opp.Det er ikke et vanlig bål,det er en lyssatt skulptur av et bål,det skiftet farger og var satt sammen av kvist.
Endel ble sittende der, jeg kjenner at nå er det på tide å gi seg snart .Jeg pakker sammen og beveger meg ganske så utslitt opp mot festivalområdet.
Når en beveger seg inn i det mytisk landskapet,ritualer og blod,kan det lett bli feil. Mathilda og hennes hjelpere, klarte det kunststykke å lage en minneverdig og veldig bra performance og en uforglemmelig avsluttning på festivalen!

10/10


Forhånds favoritter

Årabrot
Min forhåndsfavoritt Årabrot imponerte meg igjen, jeg så de i sommer under sideprosjektet Årabrot Speciale,det var var så bra at jeg laget en ny poengskala hvor de fikk 10/10.
Det var like før albumslipp ,så mye nytt materiale, hadde hørt noen smakebiter på videobloggen deres og likte veldig godt det jeg hørte!
Det var lørdag kveld, sola var i ferd med å gå ned, det var forholdsvis glissent like før de starta.
Konsertene gikk i et, hovedsakelig på to scener, men også enda en parallell den kvelden, litt for mye på engang vil jeg si.
Det var det flere som var enig i, Årabrot var soleklart at jeg skulle på, men en annen favoritt , Svartsinn hadde samtidig opplegg med Slaughterhouse Natives i Gildehallen.
Men asså, da Årabrot begynte å spille strømmer det på med folk, det var godt å se.
Omhyllet av røyk og lys startet de, folk kom det raskt mye flere fort!
Dette var noen uker før slippet av den nye skiva, men det var den de spilte fra i hovedsak.
Jeg mener helt klart dette er en slags forløsning for bandet, likte godt de tre forrige album, men her kommer det noe nytt!
Det første som slår meg er at uansett, mye eller lite folk,de har en sjelden tilstedeværelse og autoritet på scene, det er dessuten totalt proffe .Sceneshowet egentlig ganske minimalt, men presist ,de har egne lysfolk med seg og bruker mye røyk, uten at det virker tilfeldig på noe tidspunkt.
Lyden er også,som vanlig veldig bra!
De har nå også blitt et fast band ser det ut til,det gjør jo noe med dynamikken på scenen og samspilt.
Det spilte fra den da kommende albumet,nytt materiale for alle og klarte å få opp til ganske mange nye fans, uten å spille noe særlig kjent.
Dette er ingen selvfølge,men Årabrot er ikke et vanlig band.
Årabrot leverte en fantastisk konsert!
10/10
e1c9b004215a32b33e814afdc9eb01d3.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Einar Selvik
Jeg har sett han solo før, dypt inne i sølvgruvene på Kongsberg. Så å matche det i dagslys med soundcheck på den andre scena i dagslys er en tøff en!
Einar Selvik har gjort en enorm jobb for å spre norske folkemusikktradisjoner og historie ut til et stort publikum.Dette er det mange som har prøvd før,uten hell.
Han klarte å trollbinde mange der ute i sola, med sang, historier og kraviklyra si.
Det var ikke dårlig, jeg ble bare stående å tenke på at han skulle hatt gildehallen!Der hadde både han og publikum fått den ro og han fått konsentrasjonen han fortjener.Flere band hadde to konserter,det hadde nok blitt smekkfulle,men noe mye bedre tror jeg!
9/10
Garmarna
Den svenske folk rock, neofolk gruppa som har holdt på siden tidlig 1990 tall.
Jeg oppdaga de i 1996 de ga ut din tredje album. Jeg fulgte bandet til sånn 2002, de tre albumene som kom i den perioden.
Det var ikke det at de ble dårlig etter det, bare fulgte et annet spor og det er litt begrensa hvor musikalsk interessant det er i lengden.
Etter det, hender det jeg kommer på de igjen sånn av og til og jeg liker det hver gang.
De spilte tidlig fredagskveld,sola var fortsatt oppe og stemning var god.
For meg er vokalisten Emma Härdelin varme vokal veldig viktig for Garmarna. Jeg gjorde meg klar til de tre første foto låtene, bandet begynte å spille.
Jeg ble veldig overrasket over hvor fint det var og hvor godt jeg kunne alle tekstene. Distraherte meg faktisk litt det der.
Etter fotograferingen,ble jeg stående og ganske langt fremme og synge med.Det er ikke så vanlig at jeg gjør.
Ble litt trollbundet og Garmarna innfridde bunnsolid.De hadde jo ikke så mye nytt,men det gamle holdt godt!
Jeg traff på flere som synes de minna om Gåte, Gåte kom jo mye senere, da er det vel omvendt, men føles som det er mye likheter der.
7/10
Kaunan
Kaunan er en tysk/svensk trio,de var en av de gruppene som forholdt seg mest til folkemusikken på festivalen.Repertoaret deres bygger på både instrumenter ,sanger og stil fra førkristne nordiske folkemusikktradisjoner.De spiller på mange sjeldene eldre folkemusikkinstrument,som kontrabass harpe,forskjellige type lutter,lyrer og sekkepiper,samt bouzouki og dreielire.
Tematisk omhandler mye av temaene,nordisk sagn og myter.Sola skinte ekstremt på dem også,der de spilte på lille scena.Må si at det bare stemte akkurat der og da,de er helt klart i toppsjiktet teknisk og det ble en veldig fin opplevelse.Kaunan opptrer under årets Folkelarm også.Anbefaler dem varmt!
8/10
 
c50086a78059ee0245f9b0c79c65a5d0.jpg
MIDGARSBLOT festival 2018
Photo by Silje Strom Drabitius

Dimmu Borgir

Om å tåle å finne balansen.Gode musikere, fet ny plate drukner i pyro
De starta i 1993,da var de noe helt annet enn de er nå.De har gitt ut ti album,et samlealbum ,fem ep er,fem singler og en slitt lp.
De har vunnet spellemann og Bylarmprisen flere ganger, samt masse annet.
Dimmu Borgir er jo en god og etablert band på metal verden på verdensbasis, bandet av veldig dyktige musikere, ingen tvil om det.

Det jeg hørte om Dimmu de siste timene før de spilte,var spekulasjoner om hvor mye pyro og effekter de hadde!Jeg er som billedkunstner ekstremt glad i effekter og drømmer ofte om å bli pyroteknikken på si. Det var trangt i piten,over 40 fotografer sto i kø for å få den beste posisjonen før de starta.
Vi fikk også beskjed om å passe oss for å komme for nære ,det var masse farlig utstyr foran oss.
Folk sto tett i tett foran ,ved første synkrone mange meter høye flammer,skjedde det en liten personlig krise for min del, kamera mitt klikka.
Så mens de andre fotografene knipsa i vei, flammer og røyk velta ut i synkront og i et enormt tempo.
Men da fikk jeg en annen mulighet, mens jeg jobba med kamera krisa, jeg fikk å se det hele litt utenfra!
Bortsett fra at det selvfølgelig var helt grusomt å ikke være med på festen. For det var det var sånn det føltes, alle løp litt i flokk, mens det på scenen føltes som et overdådig drama show, i barokk i formen.
Fanskaren var fornøyd, det var fullt på området.
Dimmu har et stor og trofast publikum, de fikk på slutten også besøk på scene .Teloch fra Mayhem, som bor i nærheten kom på scena,de dro Freezing moon sammen.Publikum kosa seg, jeg ble sittende oppe på haugen ved scena og betraktende på avstand, det traff ikke meg.Fikk litt følelsen av å sitte bakerst i operaen,
Musikken var nesten underordna,all pyroen overskygga musikken.I stedenfor å forsterke,fungerte det som en slags kamuflasje
Det var på ingen måte dårlig ,bare mye smør på flesk ,så musikken drukna på en måte i et hav av flammer.
7/10
 
 


Andre omtaler:


15.09.2018: GEFLE METAL FESTIVAL - Live at Gasklockarna, Gävle 13-14 Juli